Bratte gleder: Snøfjellet og Skjerdingfjellet

Skjerdingfjellet og Snøfjellet fra fjorden

På tur opp mot Tydalsnebba for et par uker siden fikk vi øynene opp for den nydelige østsiden av Skjerdingfjellet. Tenkte at det fikk bli til neste år, men så ble utfartstrangen for stor igjen, og meteorlogen lovet fint vær, og man er jo ikke student hele livet. Så da ble det å pakke i bilen å sette kurs mot Todalen igjen.

Hvor: Snøfjellet og Skjerdingfjellet mellom Todalen og Innerdalen
På: SP, Walter og Blim
Forhold: Varm sol. Kald luft. Variable snøforhold.

Like i nærheten av Skjerdingfjellet ligger Snøfjellet 1579 moh og dets fortopp på 1330 moh som er et mye brukt toppturmål i området. Vi var sugne på en lang dag så vi bestemte oss for å prøve å slå to fluer i ett smekk med å linke opp disse to toppene.

Smidigste vei opp til Snøfjellet er å følge turstien som er skiltet mot Innerdalen. Denne følges opp mot Bjøråskaret før man knekker opp mot Snøfjellet. Ser lovende ut. Nydelige renneformasjoner og lekent terreng i bollen mellom fortoppen og hovedtoppen gir mange muligheter for nedkjøringer. Alpint landskap om enn ikke i samme målestokk som i utlandet.

Snøfjellet er for mye fjell til at vi like godt kan snu på fortoppen. Ikke uten å ha prøvd å nå toppen i hvertfall. Tar med skiene et stykke bortover eggen, men når det bratner til parkerer vi utstyret. Hadde sett for oss at turen skulle bli ren turismus, men ryggen er både bratt og luftig, og sannelig er det ikke duket for litt alpinismus i finværet, dog uten verktøy. Heldigvis har sola tint frem mye bart fjell, og vi evner å finne en klyvbar vei oppover til hovedtoppen.

Nede ved skiutstyret igjen bestemmer vi oss for å kjøre ned renneformasjonen nærmest hovedtoppen. I bratteste laget, men vi får bedre snøforhold jo lengre ned vi kommer, og kan virkelig nyte av den siste delen av nedkjøringen.

Det er fortsatt noen timer dagslys å ta av når vi stopper opp der det flater ut i Bjøråskaret. Vi holder oss til planen, og tar på feller og gyver løs på en av rennene som leder opp mot midten av ryggen på Skjerdingfjellet. Vindstille på toppen av ryggen. Vi får oversikt over Skjerdingfjellets østside og innser at vi har bommet litt på renna vi hadde sett oss ut til nedkjøringen, kanskje like greit. Bestemmer oss for å kjøre fra der vi står, tar farvel med den fortsatt varmende kveldssolen, og setter utfor østflanken av Skjerdingfjellet. Siden har samme orientering som renna vi kjørte ned fra Snøfjellet, men her er forholdene ikke i nærheten av å være bra. Knallhard skare og ingen større nytelse, så den brattere renna lengre sør hadde nok ikke vært noen höjdare uansett.

Videre ned mot Todalen følger vi elva til vi kommer under skoggrensa og etterhvert under snøgrensa og får ta beina fatt igjen.

Oppsummert: To fine topper som er vel verdt et besøk. Og med tanke på at de ikke ligger så alfor langt unna Trondheim er det nesten rart å tenke på at de er så lite omtalt som de er.

Og når man først er inne i Todalen så tar man selvfølgelig turen innom Kårvatn Fjellutstyr. Den noe anonyme, men godt utstyrte fjellsportsbutikken på låven innerst i dalen.