Stetinden, Norges nasjonalfjell, er vel verdt et besøk. Enkleste rute til topps er Normalveien som går i nydelig nordnorsk natur opp til Halls fortopp, 1314moh, deretter med eksponert klyving og litt klatring over den ca fem hundre meter lange og tidvis skarpe eggen over til toppen av Stetind, 1391moh. Ønsker du mer klatring er ellers en bestigning via
Sydpillaren å anbefale.
Type:
Naturlig sikret; vanlig å gå på løpende sikring mellom Halls fortopp og hovedtoppen med unntak av en kort taulengde under mysosten (4+).
Anmarsj:
Følg sti og varder fra parkeringsplassen ved Stetindtunnelen og helt opp til Halls fortopp hvor man racker opp. Siste mulighet for vannfylling er på høyde med Svartvatnet, i elven som kommer fra vannet.
Rute til hovedtoppen:
Fra fortoppen skrår en sti ned mot venstresiden av eggen og ut på et eksponert sva før du runder et hjørne og klyver opp på eggen via et dieder. Eggen spisser seg etterhvert, før den videre går over i et bredere sva som skrår nedover. Følg eggen til den ender på en flat hylle. Her klyver man ned til høyre på en eksponert blokk og videre ned i en kamin. Det er plassert en borebolt der man klatrer ned for å lette sikringsarbeidet. Man kommer ned på en bred hylle som etterhvert smalner til under mysosten hvor man kan etablere standplass for traversen under mysosten.
Klatringen starter med å traverse flaket som mange i dag omtaler som de ti forbitrede fingertak. Zappfe, som nok er opphavet til denne betegnelsen omtalte de imidlertid som "seks - otte forbitrede fingertuptak."
Schjelderup, som var en av førstebestigerne, hadde følgende å si om passasjen: "Der var er stykke klyving saa utsat, som man skal lete efter, men ikke videre vanskelig"
Graderingen som er 4+ er nok mer beskrivende, og om man velger å krumme alle fingerleddene er det god nok plass bak flaket til at man like godt kan kalle passasjen for "de fem gode bøttetak". Klarer man å holde armene strak og smøre føttene godt i veggen burde det gå greit å traversere ut i veggen. Når man klatrer videre opp under taket kan det lønne seg å se nøye på hvor man plasserer føttene; veggen er nemlig ikke så blankskurt som den ser ut til å være ved første øyekast. Videre følger man hylle som skrår opp mot eggen, hvor standplass kan etableres.
Den videre ferden mot toppen er av enklere karakter, med unntak av et par luftige passasjer.
Retur:
Samme vei som når du kom opp, men når du kommer til mysosten følger du eggen helt ut til det etablerte rappellankeret, to boltede kjettinger, og foretar en 15 meters rappell ned til hyllen ved starten av bøttetaktraversen.
Utstyr:
30 meter tau og vanlig. Kamkiler er veldig fine til løpende sikring ettersom de gjerne tar drag i flere retninger. Svasko kan være greit for partiet under mysosten, men er ikke nødvendig om du har litt margin i forhold til graden.
Tidsbruk:
Regn med 2,5 timer anmarsj til fortoppen, 2 timer til hovedtoppen, 2 timer tilbake til fortoppen og 2 timer ned til parkeringsplassen igjen.
 |
| Normalveien; Eggen mellom Halls fortopp og hovedtoppen på Stetind. Klatring via de ti forbitrede fingertak på tur ut, rappell fra mysosten på returen. |
 |
| Stetinden; Norges nasjonalfjell. |
