Duck Rings

Innimellom studiene har jeg jobbet litt både på båt og på oljerigger i Nordsjøen, og oppdaget da hvor vanskelig det kan være å vedlikeholde klatrestyrken i fingrene når man er borte klatrehallene eller cragget over lengre tid. Det ble til et aldri så lite produktutviklingsprosjekt..

Var innom flere varianter før jeg landet på en løsning som gjør det mulig å trene de fleste grepene man har behov for til klatring. Kjennere vil kanskje også ane konturene av det integrerte isøksgrepet. Sjekk ut omtalen av produktet på norsk-klatring.no.

Produktet kan bestilles på tindeq.com.

Gjør det selv - Longboard

  

  

  

Vakuuminfusjon er en metode som brukes for å fremstille kompositter av f.eks epoksy og glassfiber eller karbonfiber. Metoden skiller seg fra vakuumbagging ved at man setter laminatet under vakuum før man tilfører epoksy. På den måten har man mulighet til å gjøre justeringer dersom man ser at noe blir feil, eller om man oppdager lekkasjer i bagen. Man slipper videre unna med sølet som er forbundet med å våte ut fibrene manuelt. Dersom alt klaffer kan man få til laminater med veldig høy fiberfraksjon og få defekter i form av luftbobler.

Har vært inne på tanken på å lage et par ski ved hjelp av vakuuminfusjon, men har ikke hatt noen god løsning på å få til en jevn infusjon av over- og undersiden av kjernen på skien ettersom man ikke uten videre kan legge inn flowmesh inni skien.

Ettersom ting har en tendens til å ikke bli fullt så bra på første forsøk bestemte jeg meg for å gjøre en liten test på billigere materialer enn det som skal til for å lage et par ski. Valget falt på longboard siden det kan lages veldig enkelt og billig av litt triax glassfibervev, noen biter kryssfiner og litt epoksy.

Byggeprosessen kan du se her:

     

Konklusjon: Det kunne gått bedre, men det er egentlig like greit å gjøre alle feilene samtidig og på første forsøk. Fikk kortslutning i endene på laminatet, og måtte resirkulere epoksy fra resinfellen og tilbake til innløpet for å få infusjonen til å gå. Trodde etterhvert alt av fibrer var våtet ut, men når jeg tok brettet ut av formen var det dessverre en tørr flekk på undersiden.

Dessuten lærte jeg at det er mer enn glassfiberen som trekker epoxy når den settes under vakuum. Ut fra vekten på sluttproduktet er det rimelig å anta at det er mye epoksy som har gått rett inn i trekjernen på brettet. Jeg slapp heldigvis å sitte igjen med et par tunge ski, men fikk til gjengjeld et litt tungt, men bra longboard.

Heimspikka toppturski

Aktiviteten har tatt seg opp på boden i det siste, og for noen uker siden fikk jeg omsider ferdigstilt et par nye ski.

Skiene har høvelig normale mål, med en lengde på 1780, bredde 136 - 110 - 130, og  r= 21 000. Nullspenn under fot, og early rise tupper. Vekten er på 1500 gram pr ski. 

Skiene er bygd som en sandwich-konstruksjon, og i stedet for å bruke tip savers og sidekanter i plast valgte jeg å eksponere trekjernen hele veien ut. Skien er bygd av billigste sort konstruksjonsvirke av gran - fullgodt som kjernemateriale, men et heller tvilsomt materiale for sidekantene, så jeg er spent på å se hvor mange høydemeter kantene tåler før de blir utslitte. 

Har også valgt å lage skiene uten toppbelegg i plast. Dette brukes valigvis for å forhindre at laminatet ødelegges av UV-lys og slag. Min hypotese er imidlertid at man i Norge er heldig dersom man rekker å eksponene skiene for så mye sollys at de tar skade av det, og slagskader får man uansett hvor mye belegg man har oppå skiene. 

Planen med prosjektet er å lære mest mulig både av byggingen og av hvordan den forenklede konstruksjonen tåler bruk over lengre tid. Har derfor holdt meg til billige materialer og har ikke tatt det så tungt at resultatet ikke ble helt som forventet kosmetisk sett. Tenker at der bedre å gjøre feilene på et tidlig stadie, så kan jeg heller koste på dyrere materialer og bygge et perfekt par med tid og stunder.

Funksjonsmessig er det imidlertid ikke mye å utsette på skiene, og de har allerede tatt over for mine gamle K2 Coombacks.

Noen bilder fra byggingen og det det ferdige produktet følger her.

Hvordan konvertere skistaven til monopod

Irriterende å oppdage at videoen jeg trodde jeg filmet med så stø hånd rister såpass mye når man endelig får sett det på større skjerm. Stativ er tingen for å ta stødigere bilder, men det blir likesom ikke til at den ekstra vekten rettferdiggjør å ta det med på tur.

På vinterturen er en en alternativ løsning er å konvertere skistaven til en monopod. Noen innkjøp på ebay eller dx, samt en skistav som er egnet er alt som trengs.

Skrue: 1/4'' to 3/8'' Screw for tripod
Gjengetapp: 3/8" 16 TPI tap

Bor og borremaskin finnes vel i de fleste hjem. Bruk et bor som har ca samme diameter som indre gjengediameter på gjengetappen.

Dette fungerer i alle fall fint med Black Diamond sine staver. Hvorvidt det fungerer på andre staver avhenger av godstykkelsen og hvilket materiale som brukes i toppen av håndtaket. Det bør helst være 4mm gods i plast slik at det er noe å sette gjengene i.

Bor hull som flukter med center av staven, og skru inn adapterskruen. Når kameraet skal monteres er det bare å sette staven mot skruhullet i kamera og snurre staven slik at den skrus fast.

Sammenleggbare ski

Prototype av kort delbar AT-ski til klatring. Avbildet ski er ikke delt

Alpin klatring innebærer gjerne lang anmarsj og enda lengre retur. Tenk deg at du har kjempet deg opp den bratte siden av det snøkledde fjellet og står på toppen. Hadde det ikke vært deilig å klikke på deg et par ski og heller nyte en effektiv og behagelig deproach fra fjellet istedenfor å bruke lår og timer på å komme seg ned?
Gjorde et forsøk på å gå traversen over snøhettatoppene vinterstid med denne strategien i 2012. Gjorde unna anmarsjen på normalisert tid og gikk løs på det jeg trodde var enkel klatring. Merket imidlertid fort hvorfor ski ikke vanligvis ikke inngår i utrustningen for alpine bestigninger: Med lange ski festet på ryggen blir bevegelsesfriheten veldig begrenset; man stanger hodet i skiene. Skituppene stanger i fjellet eller i hælene. Førsøket endte for øvrig med bailing fra Hettpiggen.

Ulemper ut over manglende bevegelsesfrihet er ekstra vekt, samt begrensing med tanke på klatresko. Man er nok avhengig av å bruke en AT-støvel om man skal nyte godt av fordelen med ski, og disse har jo ikke de beste egenskaper til miksklatring. Om man styrer unna de hardeste rutene bør det imidlertid være mulig å gjennomføre turen med randonneesko. Vekt og dertil lavere tempo kan forsvares med innspart tid på retur.

De to sistnevnte ulempene er etter min mening mulig å svelge. Den første derimot er ikke overkommelig med det utstyret som er på markedet i dag. Man har jo alltids snowblades og miniski, men da står jeg heller over. En sammenleggbar ski derimot hadde vært tingen. Et raskt søk i Google patents avslører at dette er noe mange har tenkt på opp gjennom årene, men til tross for det har jeg ennå ikke sett en sammenleggbar ski til salgs. Det har nok en sammenheng med at det er en krevende konstruksjon, og at markedet er begrenset.

For min egen del fikk jeg imidlertid lyst til å konstruere en ski som kunne være egnet for formålet. For å gjøre det enklest mulig, og for å samtidig eksperimentere med noen andre elementer valgte jeg å gå for en todelt ski. For å holde lengden på den sammenlagte skien nede ble da totallengden veldig kort – bare 142cm. Gikk derimot opp på bredden (140 - 130 - 140) for å få nok areal til å bruke skien i løs snø.

Lagde skien med kjerne av kryssfiner som jeg perforerte og skummet for å få ned vekten. Den ble tung uansett. Valget falt på kryssfiner siden jeg hadde en plate stående og jeg ikke ville ta meg bryet med å lage en ordentlig vertikallaminert kjerne til en prototypeski.  Skiene er bygd som en sandwichkonstruksjon med triax glassfiber under og over kjernen. Øverste laget med glassfiber la jeg utenpå pyntefineren slik at denne kunne bidra til økt laminattykkelse.
Deling av skien er ikke utført, men har fått testet skien som den er en halv dag i skianlegg, og de fungerer overraskende bra til å være så korte.

Lessons learned så langt:

• Sørg for å ikke gå tom for lim under lamineringsjobben. Jeg fikk akkurat for lite lim til å mette det øverste laget med glassfiber noe som fører til redusert styrke samt en matt og lite transparent overflate.
• Ved vakuumpressing av finer kan man med fordel bore noen små hull i fineren slik at overflødig lim ikke blir fanget i bobler inni skien.
• Kryssfiner er et fint sidekantmateriale, men altfor tungt som kjernemateriale.
• Korte ski fungerer overraskende bra. Skien flyter bra i pudder, men bredden er litt uegnet på hardt føre. Så en ski med smalere midje og mer vanlig lengde er å foretrekke. 

Har med andre ord forkastet ideen om en todelt ski før den er ferdig. Planen er likevel å ferdigstille denne - den kan jo bli en utlånsski til klatremakker dersom ideen jeg har til en tredelt ski fungerer.
Men hva synes du? Dersom tredelte sammenleggbare ski fantes på markedet - ville du anskaffet det?

Utfresing av såle

Tilpasning og montering av stålkanter

Intarsia, fineergrafikk

Forsøk på å lette x-finerkjernen. Layup og laminering

Hurtigmetode for gliding av ski

Enten det er på topptur, i lysløypa eller på langtur i fjellheimen; glatte ski = god stemning. Desto bedre når man kan oppnå dette uten at det tar tid eller koster skjorta.

De lærde strides.. Er det tilfelle at glider gir bedre gli enn sålen i seg selv? Hvilken struktur bør det være på sålen? Er det porer i UHMWPE? Har det noe for seg å mette skiene med voks?

Det er nok av teorier og et hav av produkter der ute, men for oss gjennomsnittlige skiers har vi uansett ikke nok tid og nok mange par ski til å kunne ha riktig struktur og optimal gli til en hver tid. For den som vil sette seg inn i saken så har Wikipedia samlet mye info å ta utgangspunkt i her.

I utgangspunktet har jeg vært skeptisk til råd fra voksprodusentene ettersom det er i deres interesse at forbrukerne kjøper mest mulig av deres produkter. For et par år siden investerte jeg derfor i en stålsikkel og var på god vei til å bli en etterfølger av Kuzmins teori, men etter å ha lest kritikken fra blant andre Toko, var jeg ikke lengre så overbevist.

Tidligere har jeg benyttet billigere glidere, uten florkarbon, og hadde oppfatningen at glider har begrenset effekt. Det var helt til jeg byttelånte ski med en kamerat på en skitur på våt nysnø - jeg brukte en billig glider, mens han hadde glidet med fluorkarbon. Forskjellen var tydelig, og etter det har jeg konvertert til Swix HF-voks på mildere føre. Endelig kan jeg nyte nedkjøringer på våt snø uten å være redd for at det plutselig lugger i skien, og det til tross for at jeg ikke setter struktur på sålen.

Uansett hvilken smeltevoks man bruker innebærer metoden til Swix mye arbeid, tid og søl. Det gir høyt forbruk av glider ettersom man påfører mye mer voks enn det som blir liggende igjen som en syltynn hinne i overflaten etter at jobben er gjort. Bruker du f. eks Swix HF-glider koster denne ca 400 kr for 40g, og da er det ikke så kult å sikle og børste bort så og si all voksen du har smeltet på sålen.

Jeg var derfor nysgjerrig på om det gikk an redusere voks og tidsforbruk og samtidig ha god gli. Etter litt testing har jeg kommet frem til en løsning som gir samme resultat men har følgende fordeler ut over voksprodusentenes anbefalinger:

- Ikke behov for å gjøre jobben i smørebod med tilhørende søl og damper.
- Preppingen utføres enkelt og kjapt, om så på parkeringsplassen rett før skiene tas på.
- Ikke behov for å sikle skiene etter påføring av voks.
- Minimalt forbruk av voks gjør at det er relativt billig til tross for dyr glider.
- Enkelt å gjennomføre, hvilket medfører at det blir gjort oftere.

Fremgangsmåte:
- Påfør glider ved å gni voksblokken mot skisålen slik at det dannes en matt hinne over hele sålen.
- Før skien i passe tempo over flammen fra en gassbrenner, f. eks denne, slik at voksen blir flytende. Unngå direkte kontakt med flammen, og vær spesielt forsiktig med å puste inn damp dersom voksen inneholder fluorkarboner. Utføres jobben hjemme gjør hårføneren eller smørejernet samme nytten.
- Etter at voksen har størknet som et tynt lag over hele glisonen, børster du bort overflødig voks med bronse / nylonbørste.
- God tur!

Hurtigmetode for god gli på ski.

Reparasjon av rifter i skallbekledning

Selv den mest slitesterke Gore-tex jakke eller bukse har lite den skulle ha sagt i møte med en kvass stålkant, et sleivsteg med stegjern eller uforsiktig omgang med isøks og isskruer. Så hva gjør du når riften i skallplagget er et faktum?

Letteste løsning er å klistre en bit ducttape eller gaffatape over riften. Varierende holdbarhet, men dersom du i tillegg liker det litt macho imaget dette gir så kan du alltids nøye deg med det. Eventuelt kan jobben overlates til profesjonelle - bra resultat, men med kost og tid som ulemper.

Er du imidlertid gjennomsnittlig fingernem bør det være grei skuring å få til en pen og holdbar reparasjon på egenhånd. Du trenger da litt bakepapir, maskeringstape, lynlim og en liten tøybit av nylon.

En fin kilde til nylontøy er repsettet til teltet (innerduken er prima vare ettersom den er rivesterk og suger opp lim lett.), eller lappen som fulgte med soveposen. Evt kan du ty til den gamle grilldressen.

Fremgangsmåten er som følger:

1. Legg plagget på et plant underlag. Sørg for at riftkantene ligger fint mot hverandre, og dekk riften med maskeringstape på utsiden av plagget. Gni tapen med neglene sånn at den setter seg godt, dette forhindrer at lynlimet lekker ut på utsiden av plagget.
2. Legg maskeringstape rundt riftenpå innsiden av plagget.
3. Klipp til en remse nylonstoff: ca 1 cm bred og litt lengre enn riften.
4. Legg på lynlim og legg samtidig på tøybiten. Bruk tuten på lynlimtuben til å jobbe limet inn i tøyet slik at det blir vætet og ligger fint.
5. Legg over en bit bakepapir og press hardt med fingrene slik at overflødig lim blir skviset ut. Hold i ca 10 sek før du tar bort bakepapiret og maskeringstapen..
6. Fjern deretter maskeringstapen på yttersiden av plagget. Dersom du har vært nøye på pkt 1 kan du nå bare skimte det som en gang var et gapende hull.

Reparasjon av skallplagg med lynlim

Reparasjon av skallplagg med lynlim

Weisslynge - Hjemmelaget slynge til slyngettrening

Oppskrift på et billig og bra alternativ til f. eks TRX, Redcord, Jungle Sports eller andre kommersielle slynger. Enkelt å sette opp og lett å justere. Perfekt til hjemmetrening eller til å ta med på reise.

Funksjonsmessig er slyngen tilsvarende øvrige alternativer som er tilgengelig på markedet, men baserer seg på utstyr og løsninger som er kjent for de fleste klatrere. Takk til Dan W som kom på løsningen med å bruke klemknute for å justere posisjon på grepene.

Du trenger følgende:

• 2 stk 100 cm 1" nylonbånd, eller 2 ferdigsydde 30cm, brede klatreslynger til håndgrep.
• 1 stk 200 cm 1" nylonbånd, eller en ferdigsydd 60cm - 120cm klatreslynge til toppfeste.
• 4 meter 7 mm statisk strømpetau.
• 2 stk 100cm 4 mm statisk strømpetau for å lage klemknuteslynger
• 1 stk karabinkrok

Innkjøp gjøres enklest i en klatrebutikkbutikk som selger statisk tau og bånd som metervare. Om du vil gjøre det billigst mulig kan du shoppe i båtavdelingen til Biltema eller Clas Ohlson. Nylonbånd i riktig bredde kan kuttes fra en lastestropp, men en tykkere båndslynge av type "tubular webbing" er å foretrekke da den er mer behagelig å holde i.

Fremgangsmåte:

1. Dersom du ikke benytter ferdigsydde slynger knyter du sammen de korte nylonbåndene til slynger med en båndknute.
2. Slå en åttetallsløkke eller overhåndsløkke midt på det lange tauet. I hver ende av tauet knytes en dobbel overhånds stoppknute.
3. De tynneste tauene knytes sammen til klemknuteslynger ved hjelp av dobbel fiskeknute
4. Klemknuteslyngene festes inn på hver ende av det lange tauet med en vikingknute med resterende slynge pekende mot tauendene. Legg knuten stramt slik at den låser seg ved belastning.
5. De korteste båndslyngene skjøtes inn på løkken på klemknuteslyngen ved hjelp av et ankerstikk.

Toppslyngen festes i egnet innfestingspunk; i stua, under hangboardet, i lekestativet, i bjørka i hagen osv. Dersom toppslyngen blir for lang kan denne legges dobbelt eller tredobbelt eller knytes av.

Høydene på grepene justeres enkelt ved å skyve klemknuten fra under- eller oversiden når slyngen er ubelastet. Når grepene belastes vil klemknuten låse seg fast i tauet.

Toppslyngen kan også settes fast i en døråpning i mangel på bedre innfesting. Skjøt sammen toppslyngen mot senterløkken på tauet. Legg da festeslyngen over toppen av dørbladet, sett på karabinkroken på den siden døren slår i mot, og lukk døren. Stram slyngen til karabinkroken legger seg mot glippen i overkant av dørbladet.

Weiss slynge

Fremgangsmåte

Feste i dør og oppheng i hangboard

Wooden rock rings

Inspirert av gode gamle turnringer lagde Metolius sine Rock Rings. Inspirert av Rock Rings ble disse Wooden Rock Rings til. 5mm Kryssfiner av bjørk laminert opp til passe tykkelse. Saget ut yttermålene og deretter  ble grepene frest ut med håndoverfres. Målene er 125x135x35mm, og vekten ca en fjerdedel av originalene.

Oppskrift på hjemmelaget splitboard

Har lenge tenkt på å bygge et par toppturski, og for ett år siden kjøpte jeg inn materialer fra snowboardmaterials.com.Ga til slutt opp å finne meg et egnet lokale og det endte med at jeg tok i bruk stua i leiligheten jeg bor i samt lagerboden i parkeringskjelleren.

Ettersom jeg lenge har vært sugen på å anskaffe splitboard bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk på dette.
Det ligger mye info om ski- og snowboardbygging på nett, og ved å plukke det som smakte best fra det jeg kom over ble det denne oppskriften jeg landet på.

Ingredienser:
Sålemateriale
Stålkanter
Inserts til bindinger
Treverk til kjerne
Triax glassfibermatte
Epoksylim
P-tex til tuppene

Tidsforbruk: Dager og uker for min del, men bør gå på 3 dager om man har alt utstyr rigget
Vanskelighetsgrad: Avhengig av hvor godt verktøy man har

Det ferdige brettet på tur i Lofoten

1. Utforming og oppbygging
Jeg valgte innsvingradius fra et gammelt brett fra Salomon som jeg er fornøyd med og lot meg inspirere av bredde og lengde fra dagens bestselgere. Jeg landet på en form som ligner veldig på jj-skiene fra armada, med et tydelig skille mellom innsving og tupper. Jeg valgte å bygge brettet med nullspenn i den innsvingte delen av brettet, og "early rise" i front.

Oppbygging av skiene er videre inspirert av et pat 4frnt Renegades jeg har stående. Dette er en sandwichkonstruksjon som ikke har plast i sidekantene, noe som gjør at trekjernen er eksponert på sidene. Litt stilig, men først og fremst enklere å lage


2. Tilskjæring av såle 
Jeg merket opp mål på sålematerialet og skjærte dette til med kniv og linjal. Til neste prosjekt skal jeg lage en mal av et materiale som holder formen bedre enn sålen selv slik at jeg kan bruke den som mal når stålkantene skal limes på.

3. Montering av stålkanter
Stålkantene ble avfettet med sprit og limt på sålen med lynlim. Ettersom jeg har begrenset med klemmer tilgjengelig ble dette en litt tidkrevende prosess.

Liming av indre stålkant

Undersiden av sålene med stålkanter på plass

Undersiden av sålen kledd med tape og lagt sammen med fyrstikker som avstandsstykker slik at det blir plass til å sage skiene fra hverandre etter laminering. .

4. Laminering av trekjerne
Stivheten og styrken i en moderne ski ligger i kombinasjonen av kjerne omgitt av øvre og nedre lag med glassfiber eller karbonfiber. Ettersom dette bare var ment som et prøveprosjekt benyttet jeg billige materialer til kjerne, dvs gran. Jeg laminerte sammen en kjerne som var like bred som hele brettet.

Laminering av trekjerne

5. Profilering av kjerne
Ved hjelp av en håndoverfres satt opp i en sleide fikk planfreste jeg hele kjernen på undersiden. På oversiden valgte jeg å ha jevn tykkelse i mellom og under bindingene, 7 mm som gradvis gikk ned til 2 mm mot tuppene.

Fresen dras frem og tilbake i sporet på sleiden. Sleiden dras i langs lektene som er lagt på arbeidsbordet

Den ferdig profilerte kjernen

6. Tupp og halestykker
For økt slitestyrke og for å unngå åpen endeved la jeg inn biter med 2mm p-tex i tupp og hale.

Plasten er tilpasset kjernen for baktuppen

5. Montering av inserts for bindinger

Ettersom jeg visste hvilken plassering jeg ønsket å ha på bindingene begrenset jeg meg til å legge inn fire inserts for hver binding.

6. Laminering
Dette er det kritiske steget i byggeprosessen. Jeg brukte epoksy med potlife på 20 minutter noe som er helt i minste laget. På den tiden skal alle delene våtes ut med lim og stables og posisjoneres slik at brettet får den ønskede formen.

Til å presse sammen delene valgte jeg å benytte en vakuumpumpe ettersom det ville blitt litt voldsomt å bygge en pneumatisk presse i stua mi.

Jeg brukte en plastfolie på ca 1800 x 1200 og la sålen på den ene halvdelen av plasten. Deretter blandet jeg epoksy og smurte inn baksiden av sålen med lim før jeg la på ett lag med glassfiber og våtet denne ut med lim. Jeg våtet deretter kjerne og tuppene med lim og la disse på plass. Øverst la jeg et lag med glassfiber som jeg våtet ut.

Over det siste laget glassfiber la jeg deretter ett lag smurt plastfolie og et luftemateriale opp der igjen. Dette for at overflødig lim som presses ut av skien skal ha en plass å legge seg.

Når alle lagene var stablet og posisjonert la jeg en streng med silikon rundt skiene, og brettet plastfolien over og koblet til vakuumpumpen. Når vakuumet bygges opp forsvinner alle luft fra posen og man får tilnærmet en atmosfæres trykk på delene som skal limes sammen.

Jeg brukte skrutvinger for å holde brettet plant under herding av limet.

Tuppene fikk sin form ved å kile lekter under

Det ferdig laminerte brettet tatt ut av plasten

7. Renskjæring og trimming av kanter
Etter at limet er ferdig herdet er det tid for å ta det ut av plasten og skjære bort all glassfiber og treverk som stikker utenfor kanten av sålen.

Brettet er grovskjært med stikksag

Brettet er splittet og kantene fases av med båndsliper

7. UV-beskyttelse og kantbeskyttelse

For å beskyttet epoksyen mot UV-stråling legges det vanligvis inn et topplag av plast på toppen i lamineringsprosessen. Som et eksperiment valgte jeg å heller lakkere brettet med klarlakk som UV-beskyttelse.

Jeg valgte også å legge et lag epoksy for å forsegle kantene.

Brettet klart for montering av bindinger.

7. Montering av bindinger

Valgte å bruke bindinger og hælløftere fra Voile. Bindingene ble montert med maskinskruer i insertene jeg hadde satt inn. Øvrig utstyr ble montert med vanlig bindingsskruer.

Krokene for å holde brettet sammen lagde jeg av glassfiber. Disse er i ettertid erstattet av stålkroker som kan roteres bort fra kanten når brettet er i gåmodus.

Montering av bindinger

Montering av bindinger

Montering av bindinger

Brettet er ferdig oppsatt med bindinger

Brettet i gåmodus

8. Oppsetting av stålkanter og såle

Valgte å slipe struktur i sålen med båndsliper før jeg la på glider. Stålkantene ble slipt kvasse i den innsvingte delen av brettet, mens jeg valgte å runde av kantene frem mot tuppene.

9. Testtur

Deretter pakket jeg utstyret og dro til Lofoten en langhelg for å teste brettet. 

Første testtur

Første testtur

10. Oppsett

Når jeg valgte å ta i bruk snowboard til toppturer var det naturlig å velge et oppsett med hardboots slik at jeg kunne bruke randoneeskoene videre og dermed ha mulighet til lett å kunne ta på stegjern.

11. Modifikasjoner
I ettertid har jeg lakkert brettet hvitt. I tillegg har jeg filt til kroker i metall - de opprinnelige i glassfiber hadde dårlig holdbarhet. De nye krokene er også mulig å snu slik at de ikke stikker utenfor brettet når det er i gåmodus.

Ferdig lakkert

Nye kroker

Nye kroker på tupp og hale

Det ferdige brettet