 |
| Nordvesteggen, Nordre Trolla - Store Trolla |
Kartstudie, studie via google og studie av klatrefører for Innerdalen. Trollatraversen ser fin ut på skjermen, men for lang for en januardag. Vi bestemmer oss for å prøve en kortere variant; Nordre Trolla - Store Trolla - Søre Trolla - Pinakkelskar. Med utgangspunkt fra Fossbotnin, og med gode vær- og snøforhold burde det være overkommelig.
Pakke i bilen etter jobb fredag. Statoilburger på Oppdal, 20 minusgrader. Videre i retning Sunndalen og Grøa. Finner stien som snirkler seg fra Hoåsbrekka gjennom bratt terreng 800 høydemeter oppover til Fossbotnin.
I kaldeste laget for å sove under åpen himmel, krysser fingrene for at det er nok snø til å få til en snøhule. Ankommer Fossbotnin - lettelse; her har vinden lagt opp store snødriver inn mot et bekkefar. Og attpåtil; rennende vann like ved.
Tre timer på øyet, men enda er vi for sent i gang til å få utnyttet dagen til fulle. Mye mer snø enn antatt - tar mere krefter og lengre tid å komme oss opp til breen i Fossbotnin og derifra opp til eggen mellom 1611 og Nordre Trolla. Innser ganske tidlig at vi ikke har nok tid til å komme oss opp på Store Trolla og til Pinakkelskar før det blir mørkt.
Racker opp når det bratner til under Nordre Trolla. Veksler mellom sikring fra standplass og løpende. Ti høydemeter under Nordre Trolla skjønner vi at det nok ikke er så lett å ta seg opp dit. Skal vi nå toppen må vi i så fall rappellere ned et stykke på nordsiden og prøve å ta oss inn på eggen som kommer fra Snøskar. Fotspor på eggen - to andre entusiaster har kommet den veien og nå er de i gang med å rappellere ned fra toppen og til nordvesteggen.
Blir til at vi lar Nordre Trolla stå ubesteget, og traverserer oss forbi på bratte snøflanker på sørsiden av toppen. Snøen er stabil og fin, men får inn noen sikringer i fast fjell underveis.
Tar oss opp på nordvesteggen og følger denne på løpende sikring bortover mot Store Trolla. Går fortere nå ettersom vi nå nyter godt av sporene fra de to som kom oss i forkjøpet. Begynner å skjømmes når vi nærmer oss innsteget for klatringen opp mot Store Trolla. Vi har sett oss ut en mulig bailerute her. Det har de andre to også, så vi følger på i deres spor.
Mye traversering på snøflanker - hadde ikke likt meg her under ustabile snøforhold. En 30m rappell med tauet lagt rundt et klippefremspring med et søkk bak. Vi kommer oss ned på en hylle under og får samlet tauendene og kobler oss inn til rappell. På med hodelykt. Mer traversering og nedklatring, og endelig er vi nede på breen.
En matbit i snøhula. Deretter retrett ned til Grøa. Nok en hamburger på Oppdal før turen går videre til Trondheim.
Ble jo ikke den distansen vi hadde tenkt. Men noe artig klatring, og noen nye erfaringer med klatring i kulda. Og ikke minst; en søndag blir sjelden bedre enn etter en langøkt i fjellheimen.
Lessons learned.
- Sett av to klatredager med bivuakkering ved innsteget til klatringen på Store Trolla
- Og når man først har to dager kan man jo like godt starte fra Giklingdalen, så får man gått hele traversen.
- Bedre å ta på tauet med en gang, enn å kaste ned tau til andremann etter nesten å ha blitt overmannet av krampa og panikken etter første crux på den korte renna som så så fin ut for en frisolo.
- Klatringen opp til Store Trolla ser forresten mye hissigere ut en jeg så for meg når jeg leste føreren.
