 |
| Prototype av kort delbar AT-ski til klatring. Avbildet ski er ikke delt |
Alpin klatring innebærer gjerne lang anmarsj og enda lengre retur. Tenk deg at du har kjempet deg opp den bratte siden av det snøkledde fjellet og står på toppen. Hadde det ikke vært deilig å klikke på deg et par ski og heller nyte en effektiv og behagelig deproach fra fjellet istedenfor å bruke lår og timer på å komme seg ned?
Gjorde et forsøk på å gå
traversen over snøhettatoppene vinterstid med denne strategien i 2012. Gjorde unna anmarsjen på normalisert tid og gikk løs på det jeg trodde var enkel klatring. Merket imidlertid fort hvorfor ski ikke vanligvis ikke inngår i utrustningen for alpine bestigninger: Med lange ski festet på ryggen blir bevegelsesfriheten veldig begrenset; man stanger hodet i skiene. Skituppene stanger i fjellet eller i hælene. Førsøket endte for øvrig med bailing fra Hettpiggen.
Ulemper ut over manglende bevegelsesfrihet er ekstra vekt, samt begrensing med tanke på klatresko. Man er nok avhengig av å bruke en AT-støvel om man skal nyte godt av fordelen med ski, og disse har jo ikke de beste egenskaper til miksklatring. Om man styrer unna de hardeste rutene bør det imidlertid være mulig å gjennomføre turen med randonneesko. Vekt og dertil lavere tempo kan forsvares med innspart tid på retur.
De to sistnevnte ulempene er etter min mening mulig å svelge. Den første derimot er ikke overkommelig med det utstyret som er på markedet i dag. Man har jo alltids snowblades og miniski, men da står jeg heller over. En sammenleggbar ski derimot hadde vært tingen. Et raskt søk i Google patents avslører at dette er noe mange har tenkt på opp gjennom årene, men til tross for det har jeg ennå ikke sett en sammenleggbar ski til salgs. Det har nok en sammenheng med at det er en krevende konstruksjon, og at markedet er begrenset.
For min egen del fikk jeg imidlertid lyst til å konstruere en ski som kunne være egnet for formålet. For å gjøre det enklest mulig, og for å samtidig eksperimentere med noen andre elementer valgte jeg å gå for en todelt ski. For å holde lengden på den sammenlagte skien nede ble da totallengden veldig kort – bare 142cm. Gikk derimot opp på bredden (140 - 130 - 140) for å få nok areal til å bruke skien i løs snø.
Lagde skien med kjerne av kryssfiner som jeg perforerte og skummet for å få ned vekten. Den ble tung uansett. Valget falt på kryssfiner siden jeg hadde en plate stående og jeg ikke ville ta meg bryet med å lage en ordentlig vertikallaminert kjerne til en prototypeski. Skiene er bygd som en sandwichkonstruksjon med triax glassfiber under og over kjernen. Øverste laget med glassfiber la jeg utenpå pyntefineren slik at denne kunne bidra til økt laminattykkelse.
Deling av skien er ikke utført, men har fått testet skien som den er en halv dag i skianlegg, og de fungerer overraskende bra til å være så korte.
Lessons learned så langt:
- Sørg for å ikke gå tom for lim under lamineringsjobben. Jeg fikk akkurat for lite lim til å mette det øverste laget med glassfiber noe som fører til redusert styrke samt en matt og lite transparent overflate.
- Ved vakuumpressing av finer kan man med fordel bore noen små hull i fineren slik at overflødig lim ikke blir fanget i bobler inni skien.
- Kryssfiner er et fint sidekantmateriale, men altfor tungt som kjernemateriale.
- Korte ski fungerer overraskende bra. Skien flyter bra i pudder, men bredden er litt uegnet på hardt føre. Så en ski med smalere midje og mer vanlig lengde er å foretrekke.
Har med andre ord forkastet ideen om en todelt ski før den er ferdig. Planen er likevel å ferdigstille denne - den kan jo bli en utlånsski til klatremakker dersom ideen jeg har til en tredelt ski fungerer.
Men hva synes du? Dersom tredelte sammenleggbare ski fantes på markedet - ville du anskaffet det?
 |
| Utfresing av såle |
 |
| Tilpasning og montering av stålkanter |
 |
| Intarsia, fineergrafikk |
 |
| Forsøk på å lette x-finerkjernen. Layup og laminering |
