Toppturbeta Snasahögarna

Navnet på fjellområdet røper på ingen måte hva du finner her. Men tar du turen hit oppdager du at det svenskene kaller for hauger i virkeligheten er mer alpine formasjoner enn mye av det som kategoriseres som fjell i Trøndelag. Sesongen starter sent her ettersom bilveien vanligvis åpner først i februar.  Til gjengjeld varer sesongen lenge og ofte er det mulig å kjøre ski så sent som i juni.

Kartutsnitt over Snasahögarna





Panoramabilde tatt fra bilveien foran Östra Tväråklumpen

Det er hovedsaklig fem topper som er verdt å avlegge et besøk med toppturski på bena:

Storsnasen 1463 moh
Lillsnasen ca 1350 moh
Östra Tväråklumpen 1255 moh
Västra Tväråklumpen 1409 moh
Getryggen 1382 moh

Östra og Västra Tväråklumparna er på kartet bare beskrevet som Tväråklumparna. Bekkene som renner på sør- og nordsiden av fjellene heter hhv Sönner Tverån og Norder Tverån og av den grunn er det mange som omtaler Tvëråklumparna som Sönner Tveråklumpen og Norder Tveråklumpen. I virkeligheten renner begge elvene like nært begge toppene og jeg har derfor valgt å omtale toppene som Østre og Vestre Tväråklumpen.

Toppene er relativt lave ettersom parkeringen ligger på omtrent 750 meters høyde. Toppene ligger ganske tett og har kort anmarsj, så dersom føret er bra og man har lyst på en litt lengre tur er det ingenting i veien for å ta alle eller flere av toppene på samme tur.

Adkomst: 17 km øst for Storlien tar man av fra E14 og følger skiltingen mot Storulvån. Fjellene åpenbarer seg på høyre side av veien etterhver som man nærmer seg Storulvån Fjällstation. Fra Trondheim er det 140 km å kjøre, mens fra Åre er det ca 60 km

Edit:
Veien inn til Storulvån er vanligvis vinterstengt i perioden 1. november og frem frem til 1. februar. I perioder er veien også nattestengt fra 2200 til 0800. Veien kan også være stengt ved dårlig vær.

For oppdatert informasjon sjekk ut http://trafikinfo.trafikverket.se/LIT/#url=Vagtrafiken/Textrapporter
Hak av for Jämtlands län, og skriv inn vei nr. 1019.

Parkering: Avhengig av hvilke av toppene du ønsker å avlegge et besøk kan man parkere langsmed veien. Dersom du ønsker å parkere ved Storulvån Fjällstation må man betale for dette dersom man ikke er overnatter på stasjonen.





Oppskrift på hjemmelaget splitboard


Har lenge tenkt på å bygge et par toppturski, og for ett år siden kjøpte jeg inn materialer fra snowboardmaterials.com.Ga til slutt opp å finne meg et egnet lokale og det endte med at jeg tok i bruk stua i leiligheten jeg bor i samt lagerboden i parkeringskjelleren.

Ettersom jeg lenge har vært sugen på å anskaffe splitboard bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk på dette.
Det ligger mye info om ski- og snowboardbygging på nett, og ved å plukke det som smakte best fra det jeg kom over ble det denne oppskriften jeg landet på.

Ingredienser:
Sålemateriale
Stålkanter
Inserts til bindinger
Treverk til kjerne
Triax glassfibermatte
Epoksylim
P-tex til tuppene

Tidsforbruk: Dager og uker for min del, men bør gå på 3 dager om man har alt utstyr rigget
Vanskelighetsgrad: Avhengig av hvor godt verktøy man har

Det ferdige brettet på tur i Lofoten



1. Utforming og oppbygging
Jeg valgte innsvingradius fra et gammelt brett fra Salomon som jeg er fornøyd med og lot meg inspirere av bredde og lengde fra dagens bestselgere. Jeg landet på en form som ligner veldig på jj-skiene fra armada, med et tydelig skille mellom innsving og tupper. Jeg valgte å bygge brettet med nullspenn i den innsvingte delen av brettet, og "early rise" i front.

Oppbygging av skiene er videre inspirert av et pat 4frnt Renegades jeg har stående. Dette er en sandwichkonstruksjon som ikke har plast i sidekantene, noe som gjør at trekjernen er eksponert på sidene. Litt stilig, men først og fremst enklere å lage


2. Tilskjæring av såle 
Jeg merket opp mål på sålematerialet og skjærte dette til med kniv og linjal. Til neste prosjekt skal jeg lage en mal av et materiale som holder formen bedre enn sålen selv slik at jeg kan bruke den som mal når stålkantene skal limes på.




3. Montering av stålkanter
Stålkantene ble avfettet med sprit og limt på sålen med lynlim. Ettersom jeg har begrenset med klemmer tilgjengelig ble dette en litt tidkrevende prosess.




Liming av indre stålkant

Undersiden av sålene med stålkanter på plass

Undersiden av sålen kledd med tape og lagt sammen med fyrstikker som avstandsstykker slik at det blir plass til å sage skiene fra hverandre etter laminering. .



4. Laminering av trekjerne
Stivheten og styrken i en moderne ski ligger i kombinasjonen av kjerne omgitt av øvre og nedre lag med glassfiber eller karbonfiber. Ettersom dette bare var ment som et prøveprosjekt benyttet jeg billige materialer til kjerne, dvs gran. Jeg laminerte sammen en kjerne som var like bred som hele brettet.




Laminering av trekjerne



5. Profilering av kjerne
Ved hjelp av en håndoverfres satt opp i en sleide fikk planfreste jeg hele kjernen på undersiden. På oversiden valgte jeg å ha jevn tykkelse i mellom og under bindingene, 7 mm som gradvis gikk ned til 2 mm mot tuppene.

Fresen dras frem og tilbake i sporet på sleiden. Sleiden dras i langs lektene som er lagt på arbeidsbordet



Den ferdig profilerte kjernen




6. Tupp og halestykker
For økt slitestyrke og for å unngå åpen endeved la jeg inn biter med 2mm p-tex i tupp og hale.




Plasten er tilpasset kjernen for baktuppen



5. Montering av inserts for bindinger
Ettersom jeg visste hvilken plassering jeg ønsket å ha på bindingene begrenset jeg meg til å legge inn fire inserts for hver binding.

6. Laminering
Dette er det kritiske steget i byggeprosessen. Jeg brukte epoksy med potlife på 20 minutter noe som er helt i minste laget. På den tiden skal alle delene våtes ut med lim og stables og posisjoneres slik at brettet får den ønskede formen.

Til å presse sammen delene valgte jeg å benytte en vakuumpumpe ettersom det ville blitt litt voldsomt å bygge en pneumatisk presse i stua mi.

Jeg brukte en plastfolie på ca 1800 x 1200 og la sålen på den ene halvdelen av plasten. Deretter blandet jeg epoksy og smurte inn baksiden av sålen med lim før jeg la på ett lag med glassfiber og våtet denne ut med lim. Jeg våtet deretter kjerne og tuppene med lim og la disse på plass. Øverst la jeg et lag med glassfiber som jeg våtet ut.

Over det siste laget glassfiber la jeg deretter ett lag smurt plastfolie og et luftemateriale opp der igjen. Dette for at overflødig lim som presses ut av skien skal ha en plass å legge seg.

Når alle lagene var stablet og posisjonert la jeg en streng med silikon rundt skiene, og brettet plastfolien over og koblet til vakuumpumpen. Når vakuumet bygges opp forsvinner alle luft fra posen og man får tilnærmet en atmosfæres trykk på delene som skal limes sammen.






Jeg brukte skrutvinger for å holde brettet plant under herding av limet.



Tuppene fikk sin form ved å kile lekter under

Det ferdig laminerte brettet tatt ut av plasten



7. Renskjæring og trimming av kanter
Etter at limet er ferdig herdet er det tid for å ta det ut av plasten og skjære bort all glassfiber og treverk som stikker utenfor kanten av sålen.


Brettet er grovskjært med stikksag



Brettet er splittet og kantene fases av med båndsliper

7. UV-beskyttelse og kantbeskyttelse
For å beskyttet epoksyen mot UV-stråling legges det vanligvis inn et topplag av plast på toppen i lamineringsprosessen. Som et eksperiment valgte jeg å heller lakkere brettet med klarlakk som UV-beskyttelse.

Jeg valgte også å legge et lag epoksy for å forsegle kantene.
Brettet klart for montering av bindinger.


7. Montering av bindinger
Valgte å bruke bindinger og hælløftere fra Voile. Bindingene ble montert med maskinskruer i insertene jeg hadde satt inn. Øvrig utstyr ble montert med vanlig bindingsskruer.

Krokene for å holde brettet sammen lagde jeg av glassfiber. Disse er i ettertid erstattet av stålkroker som kan roteres bort fra kanten når brettet er i gåmodus.

Montering av bindinger





Montering av bindinger

Montering av bindinger



Brettet er ferdig oppsatt med bindinger

Brettet i gåmodus

8. Oppsetting av stålkanter og såle
Valgte å slipe struktur i sålen med båndsliper før jeg la på glider. Stålkantene ble slipt kvasse i den innsvingte delen av brettet, mens jeg valgte å runde av kantene frem mot tuppene.

9. Testtur
Deretter pakket jeg utstyret og dro til Lofoten en langhelg for å teste brettet. 


Første testtur

Første testtur

10. Oppsett
Når jeg valgte å ta i bruk snowboard til toppturer var det naturlig å velge et oppsett med hardboots slik at jeg kunne bruke randoneeskoene videre og dermed ha mulighet til lett å kunne ta på stegjern.


11. Modifikasjoner
I ettertid har jeg lakkert brettet hvitt. I tillegg har jeg filt til kroker i metall - de opprinnelige i glassfiber hadde dårlig holdbarhet. De nye krokene er også mulig å snu slik at de ikke stikker utenfor brettet når det er i gåmodus.

Ferdig lakkert


Nye kroker

Nye kroker på tupp og hale


Det ferdige brettet


Prestenrenna ca 460 moh, Henningsvær

Sted: Henningsvær, Vågan, Lofoten
Parkering: Rett under renna er det laget parkeringsplass

Bratt renne som kan by på litt utfordrende oppstigning og bratt nedkjøring. Vær oppmerksom på rasfaren både i renna, men også muligheten for ras fra sideveggene som har utløp i renna. Midtveis i rennen er det et parti som krever øks og stegjern for å forsere. Øvre del av renna er smal og har en bratthet på ca 50 grader.





Prestenrenna


Bilde fra innsteget til renna





Renna smalner inn midtveis



Cruxet i renna bør klatres med stegjern og øks
Utsikt nedover nedre del av renna.

Veggen 489 moh

Høyde: 489 moh
Sted: Uttakleiv, Vestvågøy 

Fin topptur med bratt men ueksponert nedkjøring.

Adkomst: Følg skilting til Uttakleiv fra E10. Kjør utover mot utsiktsplassen og parker på nest siste parkeringsplass.

Rute: Følg stien rundt den dyrkede marken og bekken opp til Vasskarvatnet før du fortsetter i en av rennene mot toppen. Siste partiet mot toppen er opp mot 50 grader bratt, men kan unngås ved å gå ut til ryggen et stykke før toppen.


Nettleseren din støtter ikke visning av iframe. <a href="http://www.norgeskart.no/adaptive2/default_embed.aspx?id=RP5Ae1V5VzBjDxJ" target="_blank">Du kan se innholdet i rammen her</a>
Veggen sett fra Vik

Veggen sett fra Uttakleiv

Utsikt mot Leknes

Utsikt mot nord

Siste partiet opp mot toppen