 |
| Nallangaisi, vestveggen |
Fikk noen fine dager rundt Tromsø uken før 17. mai. Med nydelig vær og bra vårføre ble det tur både til Store Lakselvtind og Thomastind i Lyngen, Storstolpan på Kvaløya, og endelig fikk jeg også tatt turen opp på Nallangaisi.
Her er forøvrig noen filmklipp fra turen:
Startet klokken halv sju på morgenen 16. mai. Kunne ta på oss skiene etter hundre meter til fots og fant deretter sammenhengende snø på de ti kilometrene med anmarsj inn til fjellet.
Hard og tørr snø i renna. Skiene på sekken og frem med øksene etterhvert.
Brukte litt tid på å finne riktig sted for å klatre opp til eggen. Gikk helt opp til toppen av renna for om mulig å lokalisere ruten som førstebestigerne av vestveggruta brukte. Hadde ikke med andre sikringsmidler enn sekk, spade og noen slynger, og snøen var ikke egnet for verken klatring eller sikring her.
Ble da til at vi gikk ned igjen og fulgte samme rute som Kugo beskriver. Gravde ned en ski som standplass og gikk på med godt mot til jeg kom til cruxet på ruta. Her ble jeg veldig i tvil ettersom det så helt umulig ut å komme seg videre. Fikk imidlertid hengt en slynge over en stein (...og hadde jeg gravd litt ville jeg nok funnet rappellslyngen som ligger rundt en betydelig bedre steinblokk her, og kunne brukt den som mellomforankring). Gikk ut mot venstre, og etterhvert som jeg fikk hugd bort fokksnøen her ble cruxet mindre bratt og omsider mulig å forsere.
Vel oppe på eggen la vi fra oss tauet og gikk i lettere terreng opp mot toppen. Måtte ut i den våte og solpåvirkede sørveggen en tur for å omgå en knaus, men kunne her gå rimelig trygt helt inntil bar klippe hele veien.
Retur samme vei. Hadde kun ett sekstimeterstau, så vi måtte ta rappelleringen i to etapper. Fra eggen brukte vi nedgravd tau som forankring, og når vi kom ned under cruxet hadde solen tint frem den tidligere nevnte rappellslyngen som avslørte en brukbar blokk.
Vel nede i renna igjen var det bare å få på seg skiene. Renna som var helt tørr når vi gikk opp var nå myk og fin, men kanskje i våteste laget. Gikk nok mer tid enn planlagt for å komme oss opp til toppen...
Føltes som at Goverdalen hadde blitt noen kilometer lengre mens vi hadde vært på toppen. Hadde det vært tidligere på sesongen hadde det sikkert vært skareføre og god glid, men femten og en halv time etter at vi startet kom vi da tilbake til bilen...
 |
| Kartutsnitt fra Goverdalen og Nallangaisi |
 |
| Første del av klatringen |
 |
| Klatringen for å nå eggen |
 |
| Rappell |
Vi så sporene deres når vi var på Nallangaisi 20. Mai. Gikk fra Ellendalen denne gangen og opp sørflanken, der kunne vi nesten gå med ski fra start og var nede på ca 9 timer inkludert Sfinxen;)
SvarSlettBra jobba :-)
SlettTing flyter jo gjerne bedre når man slipper å knyte seg inn i tau og lete etter innsteget, men samtidig er klatringen for min del et innslag som løfter totalopplevelsen et par hakk..
Om du skulle gå turen en tredje gang, hvilken rute ville du valgt da?
Artigere når det er litt mer utfordrende, ja.
SlettHar hatt en drøm om å kjøre ned sørflanken, men satt igjen skiene på ca 1400 moh pga skikkelig våt snø og kanskje litt vel høy fare for sløsjras...
Anmarsjen fra Ellendalen er også litt enklere med at man stortsett kan skli ut dalen på ski, i motsetning til Goverdalen som er rene Vasaloppet, eller i værstefall skibæring i 6-7 kilometer i midten av mai.
Ruten på en eventuell tredje tur er nok veldig avhengig av hvem jeg går sammen med..
Hei, har du noe kjennskap til denne sommerstid? Har lyst til å gå sørvest ryggen opp :)
SvarSlett