Mange fine problem her, men mye innsekter og litt i varmeste laget tidlig i Juli. Jobbet med Leguan 6C+ og Jaguar 6A+ uten å komme helt i mål med de. AA avsluttet økten med å flashe Perlon 6B.
Perlon 6B - Källberga, Uppsala
Med kurs for Åland og noen timer slakk før fergen fra Grisslehamn skulle gå, ble det tid til å stoppe for å sjekke forholdene for buldring på Källberga like utenfor Uppsala.
Stetind - Sydpillaren
De ni første taulengdene som tar deg opp til andre amfi hvor du har mulighet til å baile ut via travers til mysosten og normalveien er i føreren gradert med vanskelighetsgrad opp til 5-. De tre neste lengdene mot toppen av Stetinden er betydelig brattere og har vanskelighetsgrad opp til 6-.
Fører for ruten kan laste ned gratis fra Rockfax:
http://www.rockfax.com/climbing-guides/miniguides/stetind-south-pillar/
Har du planer om å utforske regionen ytterligere anbefales det å kjøpe boken "Stetind and Narvik - Dancing on the Devil's Dancefloor " som dekker veldig mange fine ruter i området.
 |
| Stetind, sydpilaren |
Bratte gleder har tidligere omtalt fjellpartiet som har rast ut på nest siste lengde før 2. amfi. I føreren til Rockfax er ruten tegnet til venstre for raset, mens i Narvikføreren er ruten tegnet der fjellet har rast ut. Det er mulig å klatre begge steder, men den venstre varianten er nok å foretrekke med tanke på løse stenblokker i toppen av diederet der det har rast.
Buldring på Åland
Øygruppen som ligger i Østersjøen mellom Sverige og Finland har mye fin natur og mye fin buldring å by på i alle vanskelighetsgrader. Buldringen er hovedsaklig fordelt på områdene Kasviken, Djupviken (Getabergen, Geta grottor) og Fågelbergen i Geta.
Beskrivelse av ca halvparten av de over to hundre buldreproblemer på områdene finnes på
http://27crags.com/areas/aland
For å komme deg til Djupviken eller Fågelbergen: parker på Soltuna (http://www.visitaland.com/soltuna/se/) og ta beina fatt. Djupviken ligger ca 25 minutter unna, og Fågelbergen ca 45 minutter. Ikke benytt private veier for å spare inn på anmarsjen til klatrefeltet ettersom dette vil kunne føre til konflikt med grunneiere.
Åland har valgt å begrense allemannsretten mer enn det som er tilfelle i de øvrige nordiske landene for å unngå slitasje på naturen. Dette innebærer at telting i det fri ikke er tillatt og det er heller ikke tillatt å fyre opp bål. Som på andre steder du ferdes; ikke legg igjen søppel.
Og her er en video fra et av buldrene..
For å komme deg til Djupviken eller Fågelbergen: parker på Soltuna (http://www.visitaland.com/soltuna/se/) og ta beina fatt. Djupviken ligger ca 25 minutter unna, og Fågelbergen ca 45 minutter. Ikke benytt private veier for å spare inn på anmarsjen til klatrefeltet ettersom dette vil kunne føre til konflikt med grunneiere.
Åland har valgt å begrense allemannsretten mer enn det som er tilfelle i de øvrige nordiske landene for å unngå slitasje på naturen. Dette innebærer at telting i det fri ikke er tillatt og det er heller ikke tillatt å fyre opp bål. Som på andre steder du ferdes; ikke legg igjen søppel.
 |
| Grottan |
 |
| Fågelbergen |
En smak av Pyreneene - GRP gjennom Andorra
I den østlige delen av Pyreneene, inneklemt mellom Spania og Frankrike, ligger Andorra. Laveste punkt i landet er 870 moh og høyeste punkt er Comapedrosa på 2 942 moh. Landet består for det meste av fjell og bebyggelsen er begrenset til de relativt trange dalbunnene av landet. Andorra er kanskje mest kjent som skatteparadis og for tax-free handel men har mer å by på for den som liker å ferdes i fjellet. Fordelingen mellom bebygd og ubebygd areal tilsier at man bør sette av noen dager i fjellheimen om man skal oppleve landet.
Tidlig juni tok jeg turen hit med tanke på å få en smakebit av Pyreneene. Fly til Barcelona med påfølgende tretimers busstur og jeg var på plass i hovedstaden Andorra la Vella.
Etter et par dager med forberedelser og innkjøp bestemte jeg meg for å gå en runde som innefor landets grenser som kalles GRP. Løypen er på ca 110 km og innebærer en opp- og nedstigning på noe over 8000 høydemeter. Ruten går igjennom Andorras sju kommuner og begge landets nasjonalparker og er dermed en fin måte å få med de mange variasjoner i landskapet underveis.
Bratt? Turen er egnet for alle som er vant til å ferdes i fjellterreng - tidvis bratt og ulendt, men for det meste gode og godt merkede stier. Noen få luftige og eksponerte partier, men på de fleste av disse var det satt opp kjetting som sikring.
På en uke rekker man å se det meste av landet, men om man har kortere tid eller ønsker komforten med å bo på hotell er det ingenting i veien for å ta dagsturer inn i fjellet. Turbeskrivelse for de fineste dagsturene fås kjøpt på turistinformasjonen i Andorra la Vella for en billig penge. Et annet alternativ om du har kortere tid er å følge den delen av GR11 eller HRP som går gjennom Andorra.
Om du har lyst til å se hele fjellkjeden og har veldig god tid kan du følge GR11 gjennom den spanske delen av Pyreneene eller GR10 som hovedsaklig går igjennom den franske delen av fjellkjeden fra Atlanterhavet til Middelhavet. Det finnes også en mer alpin rute gjennom Pyreneene som kalles HRP, denne går også gjennom Andorra og er sammenfallende med deler av GRP.
Etter et par dager med forberedelser og innkjøp bestemte jeg meg for å gå en runde som innefor landets grenser som kalles GRP. Løypen er på ca 110 km og innebærer en opp- og nedstigning på noe over 8000 høydemeter. Ruten går igjennom Andorras sju kommuner og begge landets nasjonalparker og er dermed en fin måte å få med de mange variasjoner i landskapet underveis.
Bratt? Turen er egnet for alle som er vant til å ferdes i fjellterreng - tidvis bratt og ulendt, men for det meste gode og godt merkede stier. Noen få luftige og eksponerte partier, men på de fleste av disse var det satt opp kjetting som sikring.
På en uke rekker man å se det meste av landet, men om man har kortere tid eller ønsker komforten med å bo på hotell er det ingenting i veien for å ta dagsturer inn i fjellet. Turbeskrivelse for de fineste dagsturene fås kjøpt på turistinformasjonen i Andorra la Vella for en billig penge. Et annet alternativ om du har kortere tid er å følge den delen av GR11 eller HRP som går gjennom Andorra.
Om du har lyst til å se hele fjellkjeden og har veldig god tid kan du følge GR11 gjennom den spanske delen av Pyreneene eller GR10 som hovedsaklig går igjennom den franske delen av fjellkjeden fra Atlanterhavet til Middelhavet. Det finnes også en mer alpin rute gjennom Pyreneene som kalles HRP, denne går også gjennom Andorra og er sammenfallende med deler av GRP.
I utgangspunktet hadde jeg tenkt å overnatte i telt, men fant ut at Andorra har et godt utbygd nettverk av selvbetjeningshytter. Hyttene står åpne og er til fri bruk. Hyttene er bygd i stein og betong og har åpne ildsteder og et varierende antall senger laget av stål. Standarden er ikke som på norske dnt-hytter, men hyttene gir ly mot uvær og er svale selv om solen står på. I sesongen blir det fraktet ut ved til hyttene, men dersom dette ikke finnes er det vanligvis mulig å finne ved i skogen i nærheten av hyttene slik at man får litt varme i hytten. Det er også to betjente hytter (Juclar og Coma Pedrosa) hvor standarden er litt høyere og du har mulighet til å kjøpe mat.
Sesongen for fotturer i Andorra er juni-september. Til tross for at Pyreneene ligger i varme strøk bør du være forberedt på kaldt vær. I juni opplevde jeg alt fra 25 grader nede i dalene til 5 grader og mye vind i høyden. Opplevde også kraftig tordenvær meg hagl på 15 mm størrelse.
Kart og oversikt over hyttene kan lastes ned her. Når du ankommer Andorra kan du kjøpe turkart på turistinformasjonen for et par euro. Kartet har med høydeprofiler og info om hyttene og er alt du trenger så lenge som du ikke har tenkt å gå utenfor merkede løyper.
Jeg valgte å starte fra Andorra la Vella, og fulgte GR-7 til jeg kom inn på GRP løypen. Herifra brukte jeg fem dagsetapper på å fullføre runden i motsols retning. Om jeg skulle tatt turen på nytt skulle jeg startet i Aixovall som er det laveste punktet på runden og brukt noen dager ekstra på runden. Et godt forslag til dagsetapper for sju dager samt mer utfyllende info ligger her.
Sesongen for fotturer i Andorra er juni-september. Til tross for at Pyreneene ligger i varme strøk bør du være forberedt på kaldt vær. I juni opplevde jeg alt fra 25 grader nede i dalene til 5 grader og mye vind i høyden. Opplevde også kraftig tordenvær meg hagl på 15 mm størrelse.
Kart og oversikt over hyttene kan lastes ned her. Når du ankommer Andorra kan du kjøpe turkart på turistinformasjonen for et par euro. Kartet har med høydeprofiler og info om hyttene og er alt du trenger så lenge som du ikke har tenkt å gå utenfor merkede løyper.
Jeg valgte å starte fra Andorra la Vella, og fulgte GR-7 til jeg kom inn på GRP løypen. Herifra brukte jeg fem dagsetapper på å fullføre runden i motsols retning. Om jeg skulle tatt turen på nytt skulle jeg startet i Aixovall som er det laveste punktet på runden og brukt noen dager ekstra på runden. Et godt forslag til dagsetapper for sju dager samt mer utfyllende info ligger her.
 |
| Utsikt fra Pic Negre 2644 moh |
 |
| Utsikt fra Pic Negre 2644 moh |
 |
| Utsikt fra Pic Negre 2644 moh |
 |
| Utsikt fra Pic Negre 2644 moh |
 |
| Utsikt fra Pic Negre 2644 moh |
Toppturbeta Snasahögarna
Navnet på fjellområdet røper på ingen måte hva du finner her. Men tar du turen hit oppdager du at det svenskene kaller for hauger i virkeligheten er mer alpine formasjoner enn mye av det som kategoriseres som fjell i Trøndelag. Sesongen starter sent her ettersom bilveien vanligvis åpner først i februar. Til gjengjeld varer sesongen lenge og ofte er det mulig å kjøre ski så sent som i juni.
Det er hovedsaklig fem topper som er verdt å avlegge et besøk med toppturski på bena:
Storsnasen 1463 moh
Lillsnasen ca 1350 moh
Östra Tväråklumpen 1255 moh
Västra Tväråklumpen 1409 moh
Getryggen 1382 moh
Östra og Västra Tväråklumparna er på kartet bare beskrevet som Tväråklumparna. Bekkene som renner på sør- og nordsiden av fjellene heter hhv Sönner Tverån og Norder Tverån og av den grunn er det mange som omtaler Tvëråklumparna som Sönner Tveråklumpen og Norder Tveråklumpen. I virkeligheten renner begge elvene like nært begge toppene og jeg har derfor valgt å omtale toppene som Østre og Vestre Tväråklumpen.
Toppene er relativt lave ettersom parkeringen ligger på omtrent 750 meters høyde. Toppene ligger ganske tett og har kort anmarsj, så dersom føret er bra og man har lyst på en litt lengre tur er det ingenting i veien for å ta alle eller flere av toppene på samme tur.
Adkomst: 17 km øst for Storlien tar man av fra E14 og følger skiltingen mot Storulvån. Fjellene åpenbarer seg på høyre side av veien etterhver som man nærmer seg Storulvån Fjällstation. Fra Trondheim er det 140 km å kjøre, mens fra Åre er det ca 60 km
Edit:
Veien inn til Storulvån er vanligvis vinterstengt i perioden 1. november og frem frem til 1. februar. I perioder er veien også nattestengt fra 2200 til 0800. Veien kan også være stengt ved dårlig vær.
For oppdatert informasjon sjekk ut http://trafikinfo.trafikverket.se/LIT/#url=Vagtrafiken/Textrapporter
Hak av for Jämtlands län, og skriv inn vei nr. 1019.
Parkering: Avhengig av hvilke av toppene du ønsker å avlegge et besøk kan man parkere langsmed veien. Dersom du ønsker å parkere ved Storulvån Fjällstation må man betale for dette dersom man ikke er overnatter på stasjonen.
 |
| Kartutsnitt over Snasahögarna |
 |
| Panoramabilde tatt fra bilveien foran Östra Tväråklumpen |
Det er hovedsaklig fem topper som er verdt å avlegge et besøk med toppturski på bena:
Storsnasen 1463 moh
Lillsnasen ca 1350 moh
Östra Tväråklumpen 1255 moh
Västra Tväråklumpen 1409 moh
Getryggen 1382 moh
Östra og Västra Tväråklumparna er på kartet bare beskrevet som Tväråklumparna. Bekkene som renner på sør- og nordsiden av fjellene heter hhv Sönner Tverån og Norder Tverån og av den grunn er det mange som omtaler Tvëråklumparna som Sönner Tveråklumpen og Norder Tveråklumpen. I virkeligheten renner begge elvene like nært begge toppene og jeg har derfor valgt å omtale toppene som Østre og Vestre Tväråklumpen.
Toppene er relativt lave ettersom parkeringen ligger på omtrent 750 meters høyde. Toppene ligger ganske tett og har kort anmarsj, så dersom føret er bra og man har lyst på en litt lengre tur er det ingenting i veien for å ta alle eller flere av toppene på samme tur.
Adkomst: 17 km øst for Storlien tar man av fra E14 og følger skiltingen mot Storulvån. Fjellene åpenbarer seg på høyre side av veien etterhver som man nærmer seg Storulvån Fjällstation. Fra Trondheim er det 140 km å kjøre, mens fra Åre er det ca 60 km
Edit:
Veien inn til Storulvån er vanligvis vinterstengt i perioden 1. november og frem frem til 1. februar. I perioder er veien også nattestengt fra 2200 til 0800. Veien kan også være stengt ved dårlig vær.
For oppdatert informasjon sjekk ut http://trafikinfo.trafikverket.se/LIT/#url=Vagtrafiken/Textrapporter
Hak av for Jämtlands län, og skriv inn vei nr. 1019.
Parkering: Avhengig av hvilke av toppene du ønsker å avlegge et besøk kan man parkere langsmed veien. Dersom du ønsker å parkere ved Storulvån Fjällstation må man betale for dette dersom man ikke er overnatter på stasjonen.
Oppskrift på hjemmelaget splitboard
Har lenge tenkt på å bygge et par toppturski, og for ett år siden kjøpte jeg inn materialer fra snowboardmaterials.com.Ga til slutt opp å finne meg et egnet lokale og det endte med at jeg tok i bruk stua i leiligheten jeg bor i samt lagerboden i parkeringskjelleren.
Ettersom jeg lenge har vært sugen på å anskaffe splitboard bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk på dette.
Det ligger mye info om ski- og snowboardbygging på nett, og ved å plukke det som smakte best fra det jeg kom over ble det denne oppskriften jeg landet på.
Ingredienser:
Sålemateriale
Stålkanter
Inserts til bindinger
Treverk til kjerne
Triax glassfibermatte
Epoksylim
P-tex til tuppene
Tidsforbruk: Dager og uker for min del, men bør gå på 3 dager om man har alt utstyr rigget
Vanskelighetsgrad: Avhengig av hvor godt verktøy man har
 |
| Det ferdige brettet på tur i Lofoten |
1. Utforming og oppbygging
Jeg valgte innsvingradius fra et gammelt brett fra Salomon som jeg er fornøyd med og lot meg inspirere av bredde og lengde fra dagens bestselgere. Jeg landet på en form som ligner veldig på jj-skiene fra armada, med et tydelig skille mellom innsving og tupper. Jeg valgte å bygge brettet med nullspenn i den innsvingte delen av brettet, og "early rise" i front.
Oppbygging av skiene er videre inspirert av et pat 4frnt Renegades jeg har stående. Dette er en sandwichkonstruksjon som ikke har plast i sidekantene, noe som gjør at trekjernen er eksponert på sidene. Litt stilig, men først og fremst enklere å lage
2. Tilskjæring av såle
Jeg merket opp mål på sålematerialet og skjærte dette til med kniv og linjal. Til neste prosjekt skal jeg lage en mal av et materiale som holder formen bedre enn sålen selv slik at jeg kan bruke den som mal når stålkantene skal limes på.
3. Montering av stålkanter
Stålkantene ble avfettet med sprit og limt på sålen med lynlim. Ettersom jeg har begrenset med klemmer tilgjengelig ble dette en litt tidkrevende prosess.
 |
| Liming av indre stålkant |
 |
| Undersiden av sålene med stålkanter på plass |
 |
| Undersiden av sålen kledd med tape og lagt sammen med fyrstikker som avstandsstykker slik at det blir plass til å sage skiene fra hverandre etter laminering. . |
4. Laminering av trekjerne
Stivheten og styrken i en moderne ski ligger i kombinasjonen av kjerne omgitt av øvre og nedre lag med glassfiber eller karbonfiber. Ettersom dette bare var ment som et prøveprosjekt benyttet jeg billige materialer til kjerne, dvs gran. Jeg laminerte sammen en kjerne som var like bred som hele brettet.
 |
| Laminering av trekjerne |
5. Profilering av kjerne
Ved hjelp av en håndoverfres satt opp i en sleide fikk planfreste jeg hele kjernen på undersiden. På oversiden valgte jeg å ha jevn tykkelse i mellom og under bindingene, 7 mm som gradvis gikk ned til 2 mm mot tuppene.
 |
| Fresen dras frem og tilbake i sporet på sleiden. Sleiden dras i langs lektene som er lagt på arbeidsbordet |
 |
| Den ferdig profilerte kjernen |
6. Tupp og halestykker
For økt slitestyrke og for å unngå åpen endeved la jeg inn biter med 2mm p-tex i tupp og hale.
 |
| Plasten er tilpasset kjernen for baktuppen |
5. Montering av inserts for bindinger
Ettersom jeg visste hvilken plassering jeg ønsket å ha på bindingene begrenset jeg meg til å legge inn fire inserts for hver binding.
Dette er det kritiske steget i byggeprosessen. Jeg brukte epoksy med potlife på 20 minutter noe som er helt i minste laget. På den tiden skal alle delene våtes ut med lim og stables og posisjoneres slik at brettet får den ønskede formen.
Til å presse sammen delene valgte jeg å benytte en vakuumpumpe ettersom det ville blitt litt voldsomt å bygge en pneumatisk presse i stua mi.
Jeg brukte en plastfolie på ca 1800 x 1200 og la sålen på den ene halvdelen av plasten. Deretter blandet jeg epoksy og smurte inn baksiden av sålen med lim før jeg la på ett lag med glassfiber og våtet denne ut med lim. Jeg våtet deretter kjerne og tuppene med lim og la disse på plass. Øverst la jeg et lag med glassfiber som jeg våtet ut.
Over det siste laget glassfiber la jeg deretter ett lag smurt plastfolie og et luftemateriale opp der igjen. Dette for at overflødig lim som presses ut av skien skal ha en plass å legge seg.
Når alle lagene var stablet og posisjonert la jeg en streng med silikon rundt skiene, og brettet plastfolien over og koblet til vakuumpumpen. Når vakuumet bygges opp forsvinner alle luft fra posen og man får tilnærmet en atmosfæres trykk på delene som skal limes sammen.
 |
| Jeg brukte skrutvinger for å holde brettet plant under herding av limet. |
 |
| Tuppene fikk sin form ved å kile lekter under |
 |
| Det ferdig laminerte brettet tatt ut av plasten |
7. Renskjæring og trimming av kanter
Etter at limet er ferdig herdet er det tid for å ta det ut av plasten og skjære bort all glassfiber og treverk som stikker utenfor kanten av sålen.
 |
| Brettet er grovskjært med stikksag |
 |
| Brettet er splittet og kantene fases av med båndsliper |
7. UV-beskyttelse og kantbeskyttelse
For å beskyttet epoksyen mot UV-stråling legges det vanligvis inn et topplag av plast på toppen i lamineringsprosessen. Som et eksperiment valgte jeg å heller lakkere brettet med klarlakk som UV-beskyttelse.
Jeg valgte også å legge et lag epoksy for å forsegle kantene.
 |
| Brettet klart for montering av bindinger. |
7. Montering av bindinger
8. Oppsetting av stålkanter og såle
10. Oppsett
11. Modifikasjoner
I ettertid har jeg lakkert brettet hvitt. I tillegg har jeg filt til kroker i metall - de opprinnelige i glassfiber hadde dårlig holdbarhet. De nye krokene er også mulig å snu slik at de ikke stikker utenfor brettet når det er i gåmodus.
Valgte å bruke bindinger og hælløftere fra Voile. Bindingene ble montert med maskinskruer i insertene jeg hadde satt inn. Øvrig utstyr ble montert med vanlig bindingsskruer.
Krokene for å holde brettet sammen lagde jeg av glassfiber. Disse er i ettertid erstattet av stålkroker som kan roteres bort fra kanten når brettet er i gåmodus.
 |
| Montering av bindinger |
 |
| Montering av bindinger |
 |
| Montering av bindinger |
 |
| Brettet er ferdig oppsatt med bindinger |
 |
| Brettet i gåmodus |
8. Oppsetting av stålkanter og såle
Valgte å slipe struktur i sålen med båndsliper før jeg la på glider. Stålkantene ble slipt kvasse i den innsvingte delen av brettet, mens jeg valgte å runde av kantene frem mot tuppene.
9. Testtur
Deretter pakket jeg utstyret og dro til Lofoten en langhelg for å teste brettet.
 |
| Første testtur |
 |
| Første testtur |
10. Oppsett
Når jeg valgte å ta i bruk snowboard til toppturer var det naturlig å velge et oppsett med hardboots slik at jeg kunne bruke randoneeskoene videre og dermed ha mulighet til lett å kunne ta på stegjern.
11. Modifikasjoner
I ettertid har jeg lakkert brettet hvitt. I tillegg har jeg filt til kroker i metall - de opprinnelige i glassfiber hadde dårlig holdbarhet. De nye krokene er også mulig å snu slik at de ikke stikker utenfor brettet når det er i gåmodus.
 |
| Ferdig lakkert |
 |
| Nye kroker |
 |
| Nye kroker på tupp og hale |
 |
| Det ferdige brettet |
Prestenrenna ca 460 moh, Henningsvær
Sted: Henningsvær, Vågan, Lofoten
Parkering: Rett under renna er det laget parkeringsplass
Bratt renne som kan by på litt utfordrende oppstigning og bratt nedkjøring. Vær oppmerksom på rasfaren både i renna, men også muligheten for ras fra sideveggene som har utløp i renna. Midtveis i rennen er det et parti som krever øks og stegjern for å forsere. Øvre del av renna er smal og har en bratthet på ca 50 grader.
Parkering: Rett under renna er det laget parkeringsplass
Bratt renne som kan by på litt utfordrende oppstigning og bratt nedkjøring. Vær oppmerksom på rasfaren både i renna, men også muligheten for ras fra sideveggene som har utløp i renna. Midtveis i rennen er det et parti som krever øks og stegjern for å forsere. Øvre del av renna er smal og har en bratthet på ca 50 grader.
 |
| Prestenrenna |
 |
| Bilde fra innsteget til renna |
 |
| Renna smalner inn midtveis |
 |
| Cruxet i renna bør klatres med stegjern og øks |
 |
| Utsikt nedover nedre del av renna. |
Veggen 489 moh
Høyde: 489 moh
Sted: Uttakleiv, Vestvågøy
Fin topptur med bratt men ueksponert nedkjøring.
Adkomst: Følg skilting til Uttakleiv fra E10. Kjør utover mot utsiktsplassen og parker på nest siste parkeringsplass.
Rute: Følg stien rundt den dyrkede marken og bekken opp til Vasskarvatnet før du fortsetter i en av rennene mot toppen. Siste partiet mot toppen er opp mot 50 grader bratt, men kan unngås ved å gå ut til ryggen et stykke før toppen.
Nettleseren din støtter ikke visning av iframe. <a href="http://www.norgeskart.no/adaptive2/default_embed.aspx?id=RP5Ae1V5VzBjDxJ" target="_blank">Du kan se innholdet i rammen her</a>
Sted: Uttakleiv, Vestvågøy
Fin topptur med bratt men ueksponert nedkjøring.
Adkomst: Følg skilting til Uttakleiv fra E10. Kjør utover mot utsiktsplassen og parker på nest siste parkeringsplass.
Rute: Følg stien rundt den dyrkede marken og bekken opp til Vasskarvatnet før du fortsetter i en av rennene mot toppen. Siste partiet mot toppen er opp mot 50 grader bratt, men kan unngås ved å gå ut til ryggen et stykke før toppen.
 |
| Veggen sett fra Vik |
 |
| Veggen sett fra Uttakleiv |
 |
| Utsikt mot Leknes |
 |
| Utsikt mot nord |
 |
| Siste partiet opp mot toppen |
Nonstinden 459 moh, Ballstad, Vestvågøy
Sted: Ballstad, Vestvågøy
Parkering: Kremmarvika
Fin topptur på slutten av sesongen ettersom snøen ligger lenge i den nordvendte Heggdalslia
Følg sommerstien opp til Ballstadheia, her ligger det sjelden mye snø, og oppstigningen gjøres enklest til fots. På heia kan man ta på ski og fortsette oppstigningen mot Nonstinden.
Første del av nedkjøringen er i lekent og slakt terreng. Siste del, som går ned Heggdalslia, er litt brattere. Vær oppmerksom på rasfare her. Følg bilveien tilbake til kremmarvika.
Det er også mulig å kjøre andre renner ned fra Heia. På vestsiden av Nonstinden er det også en fin linje ned mot Lågvatnet.
Parkering: Kremmarvika
Fin topptur på slutten av sesongen ettersom snøen ligger lenge i den nordvendte Heggdalslia
Følg sommerstien opp til Ballstadheia, her ligger det sjelden mye snø, og oppstigningen gjøres enklest til fots. På heia kan man ta på ski og fortsette oppstigningen mot Nonstinden.
Første del av nedkjøringen er i lekent og slakt terreng. Siste del, som går ned Heggdalslia, er litt brattere. Vær oppmerksom på rasfare her. Følg bilveien tilbake til kremmarvika.
Det er også mulig å kjøre andre renner ned fra Heia. På vestsiden av Nonstinden er det også en fin linje ned mot Lågvatnet.
 |
| Nedkjøring fra Nonstind |
 |
| Heggdalsvannet |
 |
| Nedkjøring tegnet med rødt. Rute opp tegnet med blått |