Snøhettatraversen vinter

Hettpiggen og Vesttoppen


Snøhettatraversen via Stortoppen 2286 moh, Midttoppen 2278 moh, Hettpiggen 2261 moh og Vesttoppen 2253 moh. En fantastisk tur i fantastiske omgivelser. 

Utgangspunkt: Snøheim.
Bortovermeter: ca 14 000 m.
Oppovermeter: ca 1 000 m.
Taulengder: 4, noe løpende sikring.
Tidsforbruk vinter: 10-15 timer.

September 2011: Vinteren starter tidlig på Dovre. Uten vinterutstyr ser vi oss nødt til å snu med uforrettet sak.

Mars 2012: Vi sliter oss inn til Snøheim med pulker lastet med klatreutstyr og toppturski. Planen er å gå på ski til Stortoppen, klatre traversen, for så å avslutte med å kjøre ski ned renna fra Vesttoppen. Klatring med ski på ryggen... tja. Mørket innhenter oss allerede på Hettpiggen, og vi velger å returnere tilbake samme vei som vi kom.

Oktober 2012: Buss inn til Snøheim hvor vi etablerer basecamp. For en gangs skyld klarer vi å få til noe som ligner på alpin start i det vi starter oppstigningen mot Stortoppen i lyset fra utallige stjerner og en halv måne. 

Snø i fjellheimen. Skyfri himmel. Solen står opp. Vi passerer Stortoppen etter 2,5 timer. Vinden friskner til, og når vi ankommer Midttoppen møtes vi av de første skyene som kommer snikende inn fra nordvest. Storm har meldt overskyet og vindstille - Yr har meldt sol og vind. Vi får nøye oss med det verste fra begge.

Det er like mye snø i fjellet som det var i mars, men ettersom ruta denne ganger har blitt gått av et annet taulag dagen i forveien slipper vi unna med litt mindre snømåking, og vi har i tillegg noen spor å gå etter der det ikke har føket igjen.

Vi luncher og racker opp i skaret før Hettpiggen og kommer oss frem til innsteget på Hettpiggen. Følger denne gangen den høyre av de to diedrene i renna og ankommer toppen etter å ha gått ut 50 meter tau.

Vi går usikret videre til vi finner et rappellfeste og rappellerer først fem meter ned til en hylle hvor vi finner neste anker som vi bruker til å rappellere over svaet og helt ned til skaret mellom Hettpiggen og Vesttoppen. 

Herifra sikrer vi løpende til vi ankommer innsteget på renna til Vesttoppen. 15 meter opp i renna kommer jeg til første kruxet, vil gå rundt, men innser at letteste vei er opp den korte kaminen. Får plassert gode økser og i kombinasjon med litt kroppsjamming kommer jeg meg videre til hvileposisjon, og får tatt av meg sekken før jeg karrer meg opp på trygg grunn. Velger å etablere standplass tidlig slik at kommunikasjonen med resten av taulaget blir lettere. Resten av renna byr på én taulengde med morsom og variert klatring før vi kommer til slakere terreng og går over til løpende sikringsarbeid mens vi leter etter enkleste vei til toppen. Etablerer to standplasser med dertil mislykkede forsøk på å ta oss opp til toppen. På tredje forsøk klaffer det heldigvis - jeg rydder unna snø og den ene gode økseplasseringen avløser den andre. Plages på sisteflyttet, men omsider finner jeg en sekvens som fungerer og tar meg opp til toppen. Etablerer standplass i det som jeg antar er rappellankeret som brukes av de som går ruta andre veien.

Mørket kommer samtidig som sistemann ankommer toppen. Vi finner frem hodelyktene og spaserer ned til Snøheim igjen. Etter 15 timer på farten kryper vi ned i soveposene og sover det vi kan mens vinden fillerister teltene gjennom natta. Første buss ut. Mange opplevelser rikere, to telt fattigere.

I skaret før Midttoppen

Snøhettamassivet ved daggry




På vei mot innsteget på Hettpiggen
Rappell ned fra Hettpiggen

Første kruxet i renna opp mot Vesttoppen


Traversen over Snøhetta gjennomført. Vi ankommer Vesttoppen samtidig som mørket